Revificatio. Emblem 16 i Rosarium philosophorum

Revificatio. Emblem 16 i Rosarium philosophorum

Emblem 16 i Rosarium philosophorum av 1550

Nå gjentar vi det som skjedde i emblem 9 (se omtale mai 2012 på denne bloggen), men igjen med en litt annen tittel. Sjelens jubel eller sublimering er erstattet med Revificatio. Det betyr: gjenopplivelse. Det er klart at den ”døde” kroppen som den kvinnelige delen av sjelen hadde forlatt, må få en gjenoppstandelse i og med at sjelen kommer tilbake fra de øvre regioner. Den tyske teksten betyr oversatt: Her kommer sjelen fra himmelen, vakker og klar, og forårsaker oppstandelsen av filosofenes datter.

Prosessen i emblem 15 og 16 fra et senere håndmalt manuskript av Rosarium

Oppstandelsen, emblem 16, hos Mylius 1622. Legg merke til at her dukker symbolet av pelikanen opp, den som gir sine unger av sitt eget blod. Et offer som også vi muligens kan avkreves.

 

Multiplicatio. Emblem 15 i Rosarium philosophorum

Multiplicatio. Emblem 15 i Rosarium philosophorum

Emblem 15 i Rosarium philosophorum av 1550

Dette bilde gjentar det vi så i den forrige prosessen (se emblem 8 omtalt april 2012). Bare at tittelen på bilde nå er multiplikasjon, ikke renselse. Og den tyske teksten betyr oversatt: Her senker vannet seg ned og gir jorderike igjen sitt vann å drikke.  Ellers er bilde helt likt det vi så i emblem 8, der prosessen ledet til den ”hvite stenen”. Men nå er vi altså på vei til den røde stenen. Siden det er sjelen i form av et pikebarn som har forlatt hermafroditten i forrige bilde, er det rimelig å anta at det nå er den maskuline delen som må vaskes  og renses. 

Emblem 15 og 16 fra et senere håndmalt manuskript av Rosarium

Mylius sin versjon av 1622 (philosophia reformata)

Fixatio – fiksering. Emblem 14 i Rosarium philosophorum.

Fixatio – fiksering. Emblem 14 i Rosarium philosophorum.

Emblem 14 i Rosarium philosophorum fra 1550

Teksten under bildet betyr:

Her har Lunas liv en ende, ånden stiger opp i det høye.

Også dette emblemet har sin parallell i den første prosessen. Vi finner samme motiv i emblem 7 – extractio (omtalt i denne bloggen 14. april 2012). Men tittelen er en annen – ekstrahering i emblem 7 har blitt til fiksering i emblem 14. Hermafroditten har atter mistet sine vinger, men nå er det den KVINNELIGE delen som forlater dette androgyne vesen. I emblem 7 var det sjelen i form av et guttebarn som forlot kroppen, nå er det ånden i form av et jentebarn som stiger opp. Det er altså den feminine siden som nå skal hente styrke fra oven.

Som i emblem 13 vil jeg føye til en meget symbolrik håndmalt illustrasjon fra slutten av det tjekkiske manuskriptet fra 1575. 

Rosarium Griemiller 1575

Emblem 14 i en senere utgave, fra Mylius philosophia reformata 1622:

Nutrimentum – næring. Emblem 13 i Rosarium philosophorum

Nutrimentum – næring. Emblem 13 i Rosarium philosophorum

Emblem 13 i Rosarium philosophorum fra originalen 1550

Den tyske teksten under bildet betyr:

Her har Sol blitt svart, og blitt ett med Mercurium philosophorum

Den latinske teksten har lengre funderinger rundt metallene, spesielt gull og sølv.

Emblem 13 svarer til emblem 6 (omtalt på denne bloggen 27. mars 2012 – se der). Bare at det nå dreier seg om næring, ernæring av noe, ikke forråtnelse som i emblem 6. Den eneste forskjellen er altså titlene, samt at denne hermafroditten med to hoder (Sol og Luna, kongen og dronningen) fortsatt har vinger. Noe som burde antyde at en åndelig utvikling har funnet sted. Men dette doble vesen ligger også her i en sarkofag, en grav. I overført betydning betyr det det ubevisste i oss selv som nå har fått en spirituell dimensjon.

Det tsjekkiske manuskript av Rosarium philosophorum fra 1575 har en mengde illustrasjoner som viser prosessen som foregår i en glasskolbe. Men mot slutten av håndskriftet er det et par håndmalte bilder som gir oss meget å fundere over. Jeg legger dem til her og i omtalen av neste emblem (14), siden de er så rike på symbolikk. 

Rosarium Griemiller 1575

Det samme emblem 13 hos Mylius: philosophia reformata av 1622