Oppstandelsen. Emblem 20 i Rosarium philosophorum

Oppstandelsen. Emblem 20 i Rosarium philosophorum

Oppstandelsen. Emblem 20 i Rosarium 1550

Den tyske teksten under illustrasjonen betyr: etter mine mangfoldige lidelser og plager, har jeg nå opstått forklaret og fri for alle mangler.

Den siste illustrasjonen viser alkymisten som har oppnådd en oppstandelse. En oppstandelse som blir sammenlignet med Kristi oppstandelse. 

På det jordiske plan er det materien som har dødd og gjenoppstått flere ganger – i kolben, i ovnen, i veske, i ild og vann. På det sjelelige og spirituelle plan har personligheten gått igjennom flere faser. Steget ned i det underbevisste, løftet seg opp til det overbevisste. Det nye mennesket som oppstår gjennom de ulike faser, er et illuminert menneske. Et menneske som har forent sine ulike polariteter, symbolisert ved det maskuline og det feminine eller kongen og dronningen, sol og måne. Et menneske som har blitt HEL. Et menneske som har klart å eliminere sine lavere tilbøyeligheter, forvandlet dem til noe høyere. Enkelte alkymister mente at et slikt menneske hadde fått en helt ny kropp, et legeme som er et legeme av lys. Et legeme som er udødelig.

Dette beskrev en alkymist fra renessansen slik: man overvinner rom og tid, flyr til himmelen i fullt dagslys og legger av seg denne kroppen av kjøtt og bein. For den er så ubrukelig nå som det alkymistiske laboratoriet og dets redskaper, den dagen eliksiren er gjort perfekt.

Dette minner om Perlesangen (fra de gnostiske Thomas gjerninger) og dens skinnende kledning, den kledningen fortelleren mister i starten og finner igjen til slutt. Her heter det: 

Og jeg tok på meg

min skinnende, fargerike kjortel

og dekket meg med den.

Jeg kledde meg med den og steg opp

til hilsenens og tilbedelsens port.

Jeg bøyde mitt hode og æret

min Fars herlighet,

han som hadde sendt min kledning,

han hvis bud jeg hadde utført,

slik som også han hadde gjort det han hadde lovet.

Dette minner også om Jesu ord: jeg og faderen er ett.

Eller om Smaragdtavlen (veldig gammel alkymistisk tekst) der det heter mot slutten:

Du skal skille jorden fra ilden, det fine fra det grove

varsomt og med stor forstand.

Det stiger fra jorden opp til himmelen,

og igjen senker det seg ned til jorden

og får kraft fra det høyere og det lavere.

Slik vil du besitte all verdens herlighet.

Derfor vil alt mørke vike ifra deg.

Fra Buch der Heiligen Dreifaltigkeit (Boken om den Hellige Trefoldighet) - en alkymistisk tekst fra ca. 1410. Det er tydelig at også denne illustrasjonen i Rosarium er blitt tatt derfra. 

Samme emblem fra Philosophia reformatia (Mylius) 1622

Alle disse illustrasjoner gir et løfte om at mennesket skal - gjennom arbeid og tilbedelse - være i stand til denne oppstandelsen, denne tilstanden der mennesket og det guddommelige er ETT.

Kroningen av det feminine. Emblem 19 i Rosarium philosophorum

Kroningen av det feminine. Emblem 19 i Rosarium philosophorum

Emblem 19 i Rosarium fra 1550

Denne illustrasjonen er tydeligvis en etterligning av et bilde fra Buch der heiligen Dreifaltigkeit (Boken om den hellige trefoldighet) fra ca. 1410.

Fra Buch der heiligen Dreifaltigkeit

Samme motiv dukker også opp i Reusners Pandora fra 1580-årene.

Det feminine, Luna – her symbolisert med Maria – krones i Rosarium philosophorum. Det er slående hvordan de tidlige alkymistiske manuskripter og bøker fremhever det feminine. Det store arbeide, opus magnum, kan bare skje ved en forening av de maskuline og det feminine der ingen av delene er overlegen overfor den andre. En tidlig likestilling altså av kvinne og mann. Her kommer jeg til å tenke på at esoteriske strømninger og mysterieskoler i Vesten, helt fra antikken av, som regel har inkludert det feminine som likeverdig i en ellers svært patriarkalsk kultur.

Det er også tydelig at vi nå går til det trefoldige i den høyere verden. Faderen, sønnen og Den hellige ånd symboliserer her de tre alkymistiske prinsipper: kropp, sjel og ånd. Men triniteten blir til en kvartenitet i og med Maria. Den latinske teksten rundt bilde sier noe om at tre er en, men fremhever også at "mater” eller mor er med i den enheten, ja er av den, og at ”bror” og ”søster” må begge virke sammen. Dragen nevnes. Den skal ikke dø, men er ikke av den enheten, sies det i teksten på den høyre siden.

Det sanne åndelige JEG, vårt Høyere selv, kan bare oppstå når de tre prinsipper (merkur, sulfur og salt eller ånd, sjel og kropp) har funnet den enheten både i den nedre verden (se emblem 18) og i den øvre verden – som i dette emblem.