Kroningen av det feminine. Emblem 19 i Rosarium philosophorum

Kroningen av det feminine. Emblem 19 i Rosarium philosophorum

Emblem 19 i Rosarium fra 1550

Denne illustrasjonen er tydeligvis en etterligning av et bilde fra Buch der heiligen Dreifaltigkeit (Boken om den hellige trefoldighet) fra ca. 1410.

Fra Buch der heiligen Dreifaltigkeit

Samme motiv dukker også opp i Reusners Pandora fra 1580-årene.

Det feminine, Luna – her symbolisert med Maria – krones i Rosarium philosophorum. Det er slående hvordan de tidlige alkymistiske manuskripter og bøker fremhever det feminine. Det store arbeide, opus magnum, kan bare skje ved en forening av de maskuline og det feminine der ingen av delene er overlegen overfor den andre. En tidlig likestilling altså av kvinne og mann. Her kommer jeg til å tenke på at esoteriske strømninger og mysterieskoler i Vesten, helt fra antikken av, som regel har inkludert det feminine som likeverdig i en ellers svært patriarkalsk kultur.

Det er også tydelig at vi nå går til det trefoldige i den høyere verden. Faderen, sønnen og Den hellige ånd symboliserer her de tre alkymistiske prinsipper: kropp, sjel og ånd. Men triniteten blir til en kvartenitet i og med Maria. Den latinske teksten rundt bilde sier noe om at tre er en, men fremhever også at "mater” eller mor er med i den enheten, ja er av den, og at ”bror” og ”søster” må begge virke sammen. Dragen nevnes. Den skal ikke dø, men er ikke av den enheten, sies det i teksten på den høyre siden.

Det sanne åndelige JEG, vårt Høyere selv, kan bare oppstå når de tre prinsipper (merkur, sulfur og salt eller ånd, sjel og kropp) har funnet den enheten både i den nedre verden (se emblem 18) og i den øvre verden – som i dette emblem.