Sol og Lunas kurtise. Emblem 2

Sol og Lunas kurtise

Emblem 2 i Rosarium philosophorum

Sol og Luna i originalen fra 1550

I originalen fra 1550 ledsages dette emblem ikke av noen billedtekst. Men like under står det i hovedteksten (på latin) Husk vel at ingenting i vår lærde kunst (= alkymi) er skjult av filosofene (= alkymistene, de vise), bortsett fra kunstens hemmelighet. … (se under: Innholdet i Rosarium philosophorum).

Her er det med andre ord noe ”skjult” som foregår. De to motsetninger, i gestalt av kongen og dronningen eller sol (Sol) og måne (Luna), nærmer seg hverandre, men på et ubevisst, hemmelig plan. De er fortsatt høvisk påkledde (noe som skal forandre seg i neste emblem). De rekker hverandre venstre hånd, helt mot sedvane. Venstre står for det ubevisste, skjulte. Med høyre hånd rekker de hverandre doble blomster, mens en due ovenfra føyer til enda en dobbel blomst. Duen er i berøring med en sekstagget stjerne.

Det finnes mange mulige tolkninger. Her kommer min personlige. Før skapelsen er alt ETT. Med skapelsen kommer motsetningene inn i verden: det aktive (sol) og det passive (måne), eller det maskuline og det feminine (C. G. Jung ville ha kalt det animus og anima), lys og mørke... Her tenker vi umiddelbart på de to motsetningssøyler innen Kabbalah, eller de to søyler i forskjellige Ordener, slik som for eksempel hos Frimurerne eller Martinister. Det er nå menneskets oppgave å forsone disse motsetninger, i sitt eget vesen, men også i verdenen, for dermed å muliggjøre veien tilbake til enhet. Men en enhet som er beriket med noe nytt og større.

Jung tolket dette emblem som den første ubevisste ”overføringen” mellom en mannlig terapeut og en kvinnelig klient. Eller den første tilnærmingen eller ”projiseringen” ved den første forelskelsen. Joda, vi kan alle føle at vi hele livet lengter etter vår ”tapte” halvpart, vår sjelevenn eller den perfekte partner. Men duen ovenfor (Den hellige ånd) er i berøring med en sekstagget stjerne. I tillegg dannes det, ved å føye til enda an dobbel blomst, et kors som også indikerer tallet seks. En sekstagget stjerne – eller tallet seks – symboliserer ofte makrokosmos, den store verden. Her er det med andre ord noe Kosmisk som er med i spillet, noe Høyere som finnes i denne første tilnærmingen før ”bryllupet”. Det er en hieros gamos som innledes, Det hellige bryllup som vi finner i så mange eldre kulturer. Et hellig bryllup som skulle sikre fruktbarheten for planter, dyr og mennesker. Et bryllup som fikk allmenngyldige kosmiske dimensjoner, et bryllup eller en forening som er en skapelsesakt der menneskeheten som helhet er en aktiv deltaker. 

Fra Griemillers håndskrift fra 1578

Blomstene ser i det tsjekkiske håndskrift fra 1578 ut til å være farget rødt og hvit. Dette bringer tankene hen på roser og liljer (som så ofte brukes i Rosenkorsemblemer – Se f. eks. Secret Symbols of the Rosicrucians, Altona 1785). Eller Salomos høysang 2. kap: Jeg er Sarons blomst, dalenes liljer. Salomos høysang er et av de vakreste kjærlighetsdikt fra oldtiden som finnes! Men rosen innenfor alkymien står ikke bare for kjærlighet, begjær, men også for ”den røde tinkturen”, livets eliksir. Liljene er da den ”hvite tinkturen”, metallenes forvandler. Eller igjen de solare og lunare krefter. 

Håndskrift fra St. Gallen 1600-tallet

I dette håndskrift fra St. Gallen (1600-tallet) er blomstene farget litt annerledes. Men her er det i tillegg en tysk tekst skrevet for hånd på emblemet. Den er litt vanskelig å tyde, men kongen sier noe slikt som ”Jeg er en mektig konge som lengter etter mitt viv”. Dronningen erklærer seg også som dronning og snakker om sin sarte kjærlighet (klarer ikke å tyde alle ord her). Teksten i midten er på latin og her nevnes det den røde, svarte og hvite tilstanden, de tre tilstander eller stadier i det alkymiske opus som vi også fant i de tre vannstråler i Merkurbrønnen (se der). Nigredo, det svarte, er da død og forråtnelse, det hvite (albedo) er en ny belivelse, det røde (rubedo) er kronen på verket. Det er den prosessen som skal gjennomgås: både av metallene under jorden eller i alkymistens laboratorium (alkymisten hjelper dermed naturen med sin kunst. Fremskynder en prosess som ellers ville ta æoner av tid). Den prosessen skal gjennomgås av alle levende vesener, først og fremst mennesket på jorden, og på Det kosmiske plan i himmelen.