Extractio. Sjelen stiger opp i Rosarium philosophorum. Emblem 7

Extractio. Sjelen stiger opp i Rosarium philosophorum

Emblem 7 i Rosairum philosophorum fra 1550

Tittelen på bilde: Animæ extractio vel imprægnatio, betyr: sjelens ekstraksjon eller impregnering. Den tyske teksten på selve bildet sier: Her deler de fire elementer seg. Sjelen skiller seg fra kroppen.

Det er tydelig at oppløsningen vi så i forrige emblem, fortsetter. Nå stiger sjelen fra denne tohodete kroppen, denne hermafroditten, opp til åndens rike. Sjelen har her form av et lite guttebarn. Det er altså den maskuline sjels essens som forlater kroppen og lar den ligge livløs, delt i alle sine fire elementer. Siden elementene nevnes her, kan man si at sjelen her må være det femte element eller kvintessensen. Siden det er den maskuline ”kvintessensen” som forlater kroppen, blir den feminine ”sjelen” liggende helt passiv og livløs.

Vi har her nådd en tilstand av total desorientering. Sjelen kan jo forsvinne for godt! Man er forlatt av alle gode ånder. 

Ut av kroppen opplevelse

Mon tro om ikke dette emblem bygger på konkrete erfaringer som datidens alkymister kan ha hatt mens de strevde med og konsentrerte seg om sine forvandlings-prosesser. I dag ville man kalle en slik opplevelse for ”Out of body experience”- Ut av kroppen opplevelse. Det kan skje enten spontant, under et traume, eller som en nær døden opplevelse. Det kan også skje i søvnen, søvnen som også er kalt ”dødens bror”. Det kan, som vi skal se litt senere, også skje under en innvielse.

Carl Gustav Jung (Die Psychologie der Übertragung, Zürich 1946) tolker dette emblem på sin egen måte. Han sier at det er på det stadiet, der elementene faller fra hverandre, der jeg-bevisstheten som fantes til nå, blir totalt oppløst, kan inntre en tilstand av schizofreni. Psykoser kan bli aktualisert i det øyeblikk der det kollektivt ubevisste, det psykiske ikke-jeg, blir oss bevisst. Vi opplever her en ufri tilstand av å bli drevet, være utlevert til mørket. Igjen: sjelens mørke natt. Dette kalles for ”sjeletap” hos naturfolk.

Vi kan også si at initiasjoner, innvielser – som vi finner hos alle folkeslag og til alle tider – viser samme mønster av ”sjeletap” i det mest kritiske øyeblikk av denne prosessen. Er du medlem av Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. kan du lese en mengde om innvielser som et fenomen hos både naturfolk og hemmelige forbund. Se Rosenkorset 2010-04 og Rosenkorset 2011-01 (se ww.amorc.no. Medlemssider – Rosenkorset).

Religionshistorikeren Mircea Eliade har skrevet en god del om sjamaner. Se f.eks. boken: Sjamanisme. Henrykkelsens og ekstasens eldgamle kunst ( nå også i norsk oversettelse 1998). 

En samisk sjamantromme. Slike trommer ble ofte brukt til å fmreklalle ekstasetilstander

Han skildrer nøyaktig denne kritiske tilstanden hos mange vordende sjamaner, den vi ser og får omtalt her på dette vårt emblem i Rosarium. Den personen som skal innvies til sjaman, blir ”delt opp i alle sine bestanddeler”, beskrevet svært fysisk, før han ”settes sammen igjen”. Og kan gjenoppstå som et nytt individ – som en sjaman. Osirismyten i det gamle Egypt, der denne guden blir delt opp i sine enkeltdeler av sin onde bror, før Isis kan samle han sammen igjen, er jo også nøyaktig samme fenomen: det VI  kan oppleve som en innvielse. Enten spontant – eller bevisst fremkalt i et ritual. 

Sjelen stiger opp fra "nigredotilstanden" hos tjekkiske Griemiller 1575.