Fermentering eller gjæring. Emblem 11 i Rosarium philosophorum

Fermentering. Emblem 11 i Rosarium philosophorum

Fermentering. Emblem 11 i Rosarium philosphorum fra 1550

Etter at vi har oppnådd den ”hvite stenen”, den som kan forvandle uedle metaller til sølv, eller den som får alkymisten til å beherske de lunare eller feminine krefter i sitt vesen, starter vi prosessen på nytt i emblem 11. For nå skal vi tilberede den ”røde stenen”. Vi skal også mestre de maskuline krefter i vårt vesen.

Dette er noe Carl Gustav Jung ikke tok med i sin analyse og dermed har de fleste jungianere ignorert de 10 siste emblemer. Men, som Adam McLean påpeker, dette bør ikke ignoreres hvis man skal få en forståelse for hva Rosarium vil fortelle oss. For meg personlig er dette en pekepinn på at vi gjennomgår prosessene mange ganger på vei mot ”opplysning”, vi gjentar ting som i en spiral.

Emblem 11 henger sammen med emblem 5 (se omtalen mars 2012). Men nå er tittelen på bilde fermentering eller gjæring. Den tyske teksten betyr oversatt: her blir Sol atter lukket inn og overøst med filosofenes merkur.

Erotikken i dette bilde er enda mer fremtredende enn i emblem 5, ja den er så iøynefallende at dette ble sensurert så sent som i 1970-årene, da dette bilde ble brukt på et plateomslag.

Plateomslag fra 1974

Men det som også blir oversett svært ofte, er at det nå er kvinnen, dronningen, Luna, som er den aktive. Det er faktisk hun som ligger på toppen. Det kommer svært så tydelig frem i det fargelagte bilde fra et manuskript fra 1600-tallet.

Manuskript av Rosarium fra 1600-tallet

Samtidig som erotikken er svært så humant i den foreningen, har både kvinnen og mannen beholdt sine vinger fra emblem 10. Denne foreningen av substanser, metaller, tinkturer i alkymistens laboratorium, er løftet inn i en spirituell sfære. Som foroven, så her nede – heter den eldgamle alkymistiske teksten Tabula smaragdina.

Den medfølgende latinske teksten, lagt i Raimunds munn, sier da også: …kopuleringen  blir forårsaket av at de subtile deler blir transmutert og forandret til en spirituell form og essens, for det er skrevet at det tykke og grove kan ikke forene seg med det subtile, og det subtile ikke med det tykke og grove på grunn av sine motsetninger, hvis ikke det som er grovt blir konvertert til sin subtilitet ved hjelp av sin subtile ånd. Så kan de blandes sammen.

Det blir tydeligere og tydeligere at alkymisten anså materien for å ha både sjel og ånd, slik som hele skaperverket er besjelet og i sin essens spirituell. 

Samme emblem hos Mylius philosophia reformata 1622