Perfectionis ostensio. Fremvisningen av fullendelsen. Emblem 17 i Rosarium philosophorum

Perfectionis ostensio. Fremvisningen av fullendelsen. Emblem 17 i Rosarium philosophorum

Emblem 17 fra Rosarium 1550

Samme emblem fra et manuskript i farger fra 1600-tallet (St. Gallen)

Emblem 17 gjentar den doble figuren – REBIS – eller hermafroditten fra emblem 10. Vi har fullendt en ny syklus. Men nå er det androgyne vesenet påkledd, vi finner et soltre i stedet for et månetre på den venstre siden, samt en pelikan på den høyre. Pelikanen som mater sine unger med sitt eget blod, er et symbol for Kristi offerdød, men også for materiens offerdød. Eller offerdøden av vårt gamle jeg, vårt ego, for et høyere selv. Vi har kommet frem til ”den røde stenen” – eller den essensen og tinkturen som kan forvandle alt til gull. Hermafroditten står på en tue med en trehodet slange under. Både den og de tre slanger som kommer ut av en kalk, symboliserer de tre alkymistiske prinsipper: merkur, sulfur og salt – eller ånd, sjel og kropp. De er i ferd med å forenes. Dermed nærmer vi oss slutten på Det store arbeide. Både i materien, men også i oss selv.

Slangen som holdes i den venstre hånd, er den som antyder at alt går i sykler. Den minner om den såkalte ouroboros, slangen som biter seg selv i halen. Den kan være både utgangspunktet, prima materia, eller sluttproduktet, De vises sten. Den symboliserer også at alt er i stadig forandring. Det minner oss på at vi ikke skal klamre oss til tingenes tilstand. For det eneste som er konstant, er at ting forandrer seg hele tiden. Holder vi fast på tilstander, skaper vi lidelser. Ikke for ingenting at Goethes Faust skal falle i djevelens klør den dagen han sier at han ønsker at øyeblikket skal VARE, stå stille.

Løven i bakgrunnen er også et solsymbol. Sol er kongen samt gull. Den tyske teksten som ledsager bildet er et lengre dikt til ære for kongen, slik som emblem 10 æret dronningen.

Men det som er bemerkelsesverdig ved hele emblemet, er at englevingene nå er byttet ut med flaggermusvinger. Hva skal det bety? Flaggermusvinger er jo et symbol på den falne engel. Vi kan ikke helt fri oss fra å få assosiasjoner til Tarotkortet 15, Djevelen.

Nå er det helt klart at Rosarium har tatt dette emblemet fra ”Buch der heiligen Dreifaltigkeit” eller boken om den hellige trefoldigheten fra ca. 1410. Her har vi hermafroditten to ganger. 

Ved bildet nummer to, der slangen eller dragen med to hoder snor seg oppover hermafrodittens ben, er det også ganske tydelig snakk om Lucifer eller Antikristi og hans mor i selve den ledsagende teksten. Men jeg kan ikke fri meg fra mistanken om at manuskriptet fra tidlig 1400-tallet prøvde å ikle seg kristent ordbruk for å avlede oppmerksomheten fra hva alkymistene drev med. De ble jo gjerne stemplet som kjettere av kirken. Reusners Pandora fra 1582 gjentar de samme emblemene fra ”Buch der heiligen Dreifaltigkeit”, ganske så uforandret, men i den ledsagende teksten er det ikke snakk om djevelen. Her sies det at den ene vingen skal være grønn og at den symboliserer det grønne liv. Den blåe vingen skal gjengi lyset fra månen som lyser opp natten. 

Reusners Pandora 1582 / 1598

Reusners Pandora 1582 / 1598

Flaggermusen innen alkymien er rett og slett et annet symbol for dobbeltheten. At alt har to sider som kan forenes. At alt er en livets dans, der lys og mørke veksler til stadighet. At vi inviteres med i denne dansen. At alt er ett, at alt kommer fra den samme kilde og går tilbake til den samme kilde. Den dagen vi har innsett det, opplevd det som vår virkelighet, har vi gjennomgått en stor innvielse.