Innhold av Rosarium philosophorum

Innholdet i Rosarium philosophorum

Noen generelle betraktninger

Startside av original på latin

Rosarium har en lengre tekst knyttet til hvert emblem. Å forsøke å lese denne teksten, kan være en ganske frustrerende oppgave. Slik som med mange av de gamle alkymistiske tekster, er den full av gåter. Her brukes ord og uttrykk som ”vår sulfur (svovel)”, ”vår merkur (kvikksølv)”, ”vårt gull som ikke er vanlig gull” etc. Vi skjønner at her må det til en slags bruksanvisning. Det er godt mulig at datidens leger og kjemikere forstod. I alle fall viser noen av de gamle bøker (som man nå kan finne i digitalisert form på nettet) at de opprinnelige eiere av boken leste den flittig. Her finnes på mange sider understrekninger i selve teksten, Nota bene samt en rekke andre symboler og bemerkninger i sidemargen. Dette viser jo at her ble det forstått en del. Men vi som glimtvis mener å forstå noe for deretter å havne i total forvirring, kan trøste oss med det som blir sagt et sted i teksten: Husk vel at ingenting i vår lærde kunst (= alkymi) er skjult av filosofene (=alkymistene, de vise), bortsett fra kunstens hemmelighet. Den er det ikke tillatt å avsløre for noen, for den som skulle gjøre det, ville bli fordømt og utsette seg for Guds harme og dø i lammelse. 

Rosarium beskriver hvordan man lager ”De vises sten”. Denne stenen kan både forstås som en universalmedisin som kan helbrede alle sykdommer, som et universalmiddel som kan forvandle alle metaller – og sist men ikke minst: som en tilstand av illuminasjon av alkymisten selv. Selve teksten siterer mange andre av de gamle ”filosofer” eller alkymister, som Geber, Hermes, Aristoteles og Platon. Teksten veksler til stadighet mellom ren fysisk alkymi, med sine eksperimenter med substanser – og åndelig alkymi der oppgaven er en indre forvandling av de ulike krefter i menneskets sjel. Det er dette siste vi skal konsentrere oss om ved hjelp av emblemene. Den fysiske prosessen blir i teksten et speil for sjelens utvikling, og sjelens indre erfaringer blir projisert ut på ytre prosesser i laboratoriet og den naturlige verden. Mens alkymistiske bøker fra 1600-tallet av våget å uttrykke den ”åndelige, spirituelle” alkymiens dype sannheter også med rene ord, er den her fortsatt mer skjult i teksten, men desto mer uttrykt i emblemenes symboler. 

(Selve teksten på engelsk kan man lese her: http://www.alchemywebsite.com/rosary0.html. Se ellers til denne innledningen: University of Glasgow Library, Special collections department. Book of the Month, april 2009; samt Adam McLean: A Commentary on the Rosarium philosophorum - The Alchemy Website).

Det finnes mange tolkninger av emblemene: fra Carl Gustav Jung og hans etterfølgere, fra utgivere av diverse håndskrifter, fra frimurere. En helhetlig tolkning av strukturen av emblemene, med alle 20 inkludert, er det, såvidt jeg kan se, imidlertid kun Adam McLean som har forsøkt seg på (Se Commentary – the Alchemy Website).

Sekvensen etter Adam McLean

 

Adam McLean deler emblemene inn i en triade. Emblemene 1-3, sier han, introduserer oss til Prima Materia, substansen for vårt arbeide med transmutasjonen. De er altså en slags forberedelse. Illustrasjonene 4-10 er første del av transmutasjonen som leder til skapelsen av ”Den hvite stenen” (vi kommer tilbake til hva dette begrepet kan være, når vi gjennomgår hvert emblem for seg). Den prosessen gjentas, med en del mindre forandringer, i illustrasjonene 11-17. Dette arbeide fører til at ”Den røde stenen” blir skapt. De siste tre, illustrasjonene 18-20, gir oss fullendelsen av dette arbeide, eller opus magnum. Opplysning, illuminasjon, Kristusbevissthet …