Rosarium philosophorum: opprinnelse, ettervirkning

Rosarium philosophorum

Filosofenes rosehave

I denne gjennomgangen av et av de mest spennende verk innen alkymien-hermetismen er det planlagt følgende:

1.   Første del vil gi en beskrivelse av hvor vi finner dette verk, hvilke andre alkymistiske manuskript fra middelalderen som kan ha påvirket det, og hvordan det fortsatte å fascinere helt frem til vår tid.

2.   Andre del vil gi en kort gjennomgang av hva verket som  helhet, med sine 20 emblemer prøver å fortelle oss.

3.   Deretter skal hvert enkelt emblem gjennomgås nærmere. Det blir dermed 20 videre deler. 22 deler i alt.

Hvor kommer Rosarium philosophorum ifra?

Tittelside av De Alchimia ... med hermafroditten fra Rosarium

Den første trykte utgaven stammer fra 1550, Frankfurt. Der er det annen del av De Alchimia Opuscula complura veterum philosophorum (Flere små skrifter om alkymi av de gamle filosofer).

Boken inkluderer 20 tresnitt med tysk påskrift som illuderer Rosariets alkymistiske prosess. Teksten ellers er latin.

Boken inkluderer også tittelsiden der vi ser filosofene diskutere den ”rette måten” og den ”eksakte progresjonen” for å produsere ”De vises sten”. Her sies det også at ”figurene” eller emblemene viser hvordan dette kan fullbyrdes.

Tittelside av annen del av de Alchimia

Vi vet i alle fall at det eksisterte et slags alkymistisk ”rosarium” før det. I Giovanni Lacinius, Pretiosa margarita novella... Venezia, 1546, finnes det et kapittel som skal være et sammendrag av Arnold de Villanovas alkymistiske skrifter om tilberedelsen av ”De vises sten”. (En engelsk oversettelse finnes her: http://www.alchemywebsite.com/arnoldus.html).  Arnaldus de Villanova var en spansk lege, kjemiker, forsker og lærd på 1200-tallet. Det verket som det siktes til er kalt: Liber appellatus thesaurus thesaurorum, Rosarius philosophorum. Villanovas forfatterskap av denne første ”Rosarius” (av roser) bestrides av noen, men uansett er det ganske sikkert at den i store deler bygger på arabiske kilder. Dermed rimer det også med en spansk første forfatter, siden Spania var en smeltedigel for både kristne, muslimer og jøder. Vi vet også at det var araberne eller muslimer som videreførte oldtidens alkymi og hermetisme. Dermed  er det takket være dem at Europa gjenoppdaget disse åndsstrømninger i middelalderen og renessansen.
 

Noen av illustrasjonene finner vi i et annet alkymistisk verk: Det tyske Buch der heiligen Dreifaltigket (Den hellige trefoldighetens bok). De første manuskript er fra ca. 1410 – 1419 og det finnes flere bevarte kopier fra samme århundre, samt fra senere århundre. Manuskriptene beskriver den alkymistiske prosessen med kristne termer, her kombineres dermed – helt i tidens ånd – alkymi og kristen mystikk. Det alkymistiske arbeide med metaller, substanser og ekstrakter som leder til ”De vises sten”, sidestilles med lidelsen, død og oppstandelse av Jesus Kristus. Tre av denne bokens illustrasjoner er nærmest direkte overtatt av Rosarium philosophorum: De to hermafrodittene samt Marias kroning. 

Marias kroning fra Buch der heiligen Dreifaltigkeit

Marias kroning fra Rosarium

Hermafroditten fra Rosarium

Hermafroditten fra Buch der heiligen Dreifaltigkeit

Hermafroditt fra Buch der heiligen Dreifaltigkeit

Hermafroditt fra Rosarium

Rosarium betyr  ”rosehave”.  Men ordet betegner også en ”rosenkrans” – det katolske bønnekjede samt bønnen som er knyttet til den. Noen påstår at denne vår alkymistiske rosarium ikke har noe med det siste begrepet å gjøre. Dette tillater jeg meg å betvile. For rosenkransen er tett knyttet opp mot Maria. I kristen ikonografi symboliser roser nettopp jomfru Maria, Jesu mor. Marias kroning – se ovenfor – er nestsiste emblem i Rosarium philosophorum. Utdraget fra Villanovas ”Rosarius” avsluttes med: Lovpriset være Trefoldigheten og æret være Den hellige jomfru Maria. Det er heller ikke noe tvil om at det kvinnelige element i hele billedserien samt dels den medfølgende teksten, er ganske sterk. Umiddelbart kommer man til å tenke på rosens symbolikk gjennom tidene: det feminine, kjærlighet … Her erindrer vi også den franske ”Roman de la rose” fra 1200-tallet. Et kjærlighetsdikt, en drømmevisjon, som ble uhyre populær. Rosen her er navnet på den kvinnelige hovedpersonen, men også symbolet på den kvinnelige seksualitet generelt.  Dermed går også tankene til trubadurenes lovprisning av kvinnen, samt til Gralslegenden fra middelalderen. Gralen kan – blant en del annet – oppfattes som et symbol for det feminine, slik som sverdet symboliserer det maskuline. Det gralsridderen lette etter var nettopp denne helheten, denne foreningen av det arketypisk feminine og arketypisk maskuline til et høyere vesen – og dermed et vesen som også er forent med det guddommelige. Noe som vi skal se også billedserien i Rosarium vil frem til.

Etter den trykte utgaven fra 1550 ble det også laget en mengde manuskripter av dette verk, med emblemene i farger og en del variasjoner. Men hovedtrekkene er tatt med i alle. Manuskriptene fra slutten av 1500-tallet og helt til 1800-tallet er bevart i ulike bibliotek. Andre alkymistiske forfatter brukte også emblemene, i noe omarbeidet form: blant dem J. D. Mylius' Philosophia reformata , Frankfurt 1622 og Daniel Stolcius' Viridarium chemicum (Den kjemiske lysthave), Frankfurt 1624. Det finnes en tidlig oversettelse til tsjekkisk (1578), i manuskriptform og med vakre fargebilder.  Manuskriptet er laget av Jaroš Griemiller. Interessen for alkymi var meget sterk i Tsjekkia og fikk sin kulminasjon noen år senere under Rudolph II i Praha. Tidlig ble Rosarium også oversatt til både tysk og fransk. En engelsk oversettelse kom først på 1700-tallet, basert på manuskripter som nå er bevart i Glasgow (MS Ferguson samling). 

Alkymi kom i vanry i moderne tid. Den ble lenge betraktet som en pseudo-vitenskap (troen på at man kunne lage gull av uedle metaller), en bedragersk og ineffektiv forløper til moderne kjemi. Det er først og fremst en følge av Carl Gustav Jungs innsats at vårt syn på alkymi er drastisk forandret. Jung fremhevet med ettertrykk at alkymien er en åndelig kunst som har den psykologiske transformasjon av alkymisten selv som sitt viktigste mål. Emblemene representerer sterke arketyper som kan tas i bruk i individuasjonsprosessen. 


Carl Gustav Jung beskjeftiget seg inngående og gjennom mange år med alkymi. For han ble gjenoppdagelsen av alkymien og dens psykologiske betydning et avgjørende skritt i utformingen av hans egen analytiske psykologi. Rosarium Philosophorum fra 1550 var utgangspunkt for Jungs Die Psychologie der Übertragung (The Psychology of Transference),  Zürich 1946. Emblemene blir her underkastet en grundig analyse.