Merkurbrønnen i Rosarium philosophorum. Emblem 1

Merkurbrønnen

Det første emblem i originalen fra 1550

Teksten under emblemet er på tysk og betyr direkte oversatt: 

Vi er begynnelsen på metallene og deres første natur/

Kunsten (= alkymien) lager gjennom oss den høyeste tinktur/

Ingen brønn eller vann er lik meg

Jeg gjør frisk både fattig og rik.

Og er dog samtidig giftig og dødelig.

Fra søylen midt i brønnen strømmer tre vannstråler so har navn: Acetum fontis (kildens eddik), Aqua Vitae (Livets vann) og Lac Virginis (jomfruens melk).

Rundt brønnkanten står det: Sic unus est M (ercurius) mineralis, M(ercurius) vegetabilis, M(ercurius) animalis = Slik er mineralrikets, planterikets og dyrerikets merkur ett. Det gjentar det som star skrevet over den tohodete dragen: mineralis, vegetabilis, animalis. 

Samme emblem fra et håndskrift i farger

Her finner vi korrespondansen: som foroven så her nede. Her ser vi hele skapelsen: utgangspunkt, prosessen og slutten av det hele. Det er prima materia og De vises sten i et evig NU. Det er den brønnen kongen og drønningen (det maskuline og det feminine aspektet av hele skaperverket, samt av vår psyke) skal senkes ned i og oppleve omfavnelsene, død, forråtnelse og gjenoppstandelse som en enhet. Brønnen selv kan her oppfattes som det ubevisstes osean. Eller som livmoren. Vi ser de fire elementer, representert ved de fire stjerner i hvert hjørne, samt kvintessensen ved den femte stjernen mellom sol og måne. Sol og måne er arketypene for det aktive og passive, det maskuline og det feminine eller motsetningspar av enhver art som skal forenes.

Kronen av søylen på brønnen åpner seg som en blomst mot den femte stjernen, kvintessensen.

De tre vannstråler symboliserer tre motstridende prosesser ved hele skapelsen – samt vår psyke – som blir ett i denne brønnen. Den første: den etsende eddik, er det oppløsende element. Det som frembringer ”nigredo” – eller destruksjonen, forråtnelsen, at alt blir svartere enn svart. Livets vann er det middelet som sørger for en ny start, en belivelse, en gjenoppstandelse. Det er det som alkymisten betegner som ”albedo”, den hvite tilstanden der alt lysner. Og Jomfruens melk er det som skal nære det barnet som oppstår fra foreningen av motsetningene, foreningen av Sol og Måne. Det er det nye som blir født i prosessen. "Jomfruens melk" er den næringen som får dette ”filosofiske barnet” til å vokse og modne. Michael Maier sier et sted: "Stenen skal næres som et barn med Jomfruens melk”. Det er den siste tilstanden som betegnes som ”rubedo” (den røde sten).

I et tysk manuskript fra 1600-tallet fremstilles disse tre strømmer noe annerledes. Her symboliseres de med alkymistens symboler for de tre prinsipper: merkur, sulfur og salt: eller spiritus (ånd), anima (sjel) og corpus (legeme). Eller det spirituelle, mentale og materielle. Det er disse tre elementer i mennesket som på sett og vis ligger i strid med hverandre, og vår oppgave er å bringe dem i harmoni. 

Fra et tysk håndskrift av Rosarium fra 1600-tallet

Her er det mye å reflektere over. Ved å betrakte illustrasjonene kan mye åpenbare seg og integreres i vår bevissthet. Det beste er en meditativ metode der bildet kommuniserer med vår sjel.