Sol og Luna stiger ned i badet. Emblem 4 i Rosarium

Sol og Luna tar et bad

Emblem 4 i Rosarium philosophorum

Emblem fire i Rosarium philosophorum fra 1550

Kongen og dronningen stiger nå ned i et bad. Vi er på sett og vis tilbake til det første emblem, Merkurbrønnen. Vi er igjen i det ubevisste, eller som Jung ville ha kalt det: det kollektiv ubevisste. Eller uterus der nytt blir til. Men den runde brønnen fra emblem 1 er nå blitt sekskantet. Også blomstene som fortsatt holdes av de tre hovedfigurene (kongen, dronningen og duen) danner en sekskantet figur. Man kan ikke la være å tenke på et hjul her med seks eker. Det er også påfallende at det er BLOMSTER som går igjen i emblemene 2-4. Noen mener at dette viser til planteriket, eller det vegetative nervesystem i mennesket. For i emblemene som følger, skal vi være vitne til en død og deretter en oppstandelse som leder tankene hen til såkornet som må dø i jorden for å gi grobunn for nytt liv. Vi vet for øvrig også at såkornets død og nytt liv (kornaksene) spilte en stor rolle i de eleusinske mysterier. De kretset nettopp rundt Demeter, innhøstingens og årstidenes gudinne, og hennes datter Persefone. Datteren som ble underverdenens gudinne og fikk lov til å returnere til jorden i seks måneder, den tiden der alt på jorden blomstrer.

Når det gjelder det vegetative nervesystem i mennesket, er det mange som hevder at alkymien i både Øst og Vest gikk ut på å påvirke nettopp det og ved hjelp av denne påvirkningen skape rett og slett et nytt legeme. Et legeme som er udødelig.

Å dukke ned i vann betyr også oppløsning, alkymiens ”solutio”. Eller i psykologisk henseende løsning av et problem. Transformasjonsprosessen er nå i gang. Det sekskantede badet minner for øvrig også om en døpefont eller kalken i den katolske messen.

Vi kan si at ånd og substans (kongen og dronningen) skal løses opp, men samtidig viser både duen ovenfor og vannet under at sjelen, med sin doble natur, er den som skal stå for en ny forbindelse. Den sekskantede stjernen, eller hjulet, gir også et løfte om både beskyttelse og den kommende fullendelsen av verket.

Den latinske hovedteksten som ledsager dette emblemet, er noe kryptisk. Den sier at fra naturen av to legemer skal vår sten bli ekstrahert. Før eliksiren kan fremtre. Teksten sammenligner også dette vannet i brønnen (badet) med vinden fra tabula smaragdina, der det heter om Stenen: Sola er dets far og månen dets mor. Vinden bar det i sin buk. Jorda er dets amme. Rosarium føyer til: Det er klart at vinden er luft, og luft er liv og liv er sjel, det vil si olje og vann. Videre sier teksten: kroppen er Venus og kvinnen, ånden er Merkur og mannen. Sjelen er Sol og Luna. Kroppen må smelte inn i sin første materie som er Merkur (kvikksølv). Vår Merkur kan bare bli til ut av smeltede kropper, ikke gjennom vanlig flytendegjøring, men bare med den som varer helt til mannen og kvinnen er forent i det sanne ekteskap…

Ser vi rent bort fra at det her også omtales kjemiske prosesser som alkymisten syslet med i sitt laboratorium, så er det mye å kontemplere over hvis vi overfører disse prosesser til alkymisten, eller mennesket selv, og i sin ytterste konsekvens til hele kosmos. 

Det tsjekkiske manuskriptet fra 1578 viser samme hendelse litt annerledes. Her skal prosessen foregå i en glasskolbe. 

Griemillers Rosarium emblem 4 fra 1578

Johann Daniel Mylius tok opp hele serien av emblemene fra Rosarium philosophorum i Philosophia reformata fra 1622. Her er hans versjon: 

Johann Daniel Mylius´versjon (1622) av emblem 4 i Rosarium